Gichin Funakoshi
SHOTOKAN KARATE
Shotokan karate er en av de største stilartene innen karate. Shotokan er utviklet fra flere kampsportsystemer av mester Gichin Funakoshi (1868-1957) og hans sønn Yoshitaka. Funakoshi er kjent som mannen som «offisielt» bragte med seg karate fra Okinawa til fastlandet i Japan, selv om Kenwa Mabuni, Motobu Choki og andre fra Okinawa aktivt lærte bort karate i Japan før ham. Shōtō var kunstnernavnet Funakoshi brukte i sin poesi, som betyr «vaiende furuer», mens kan betyr «hus». Dermed ble dojoen (treningshall), hvor han underviste sine elever hetende shoto-kan. Shotokan kjennetegnes særlig av sine dype stillinger og sterke, lineære teknikker. Hovedtanken bak teknikker og bevegelse er at den korteste og raskeste veien fra et punkt til et annet, er den rette linjen.
OPPRINNELSE
Funakoshi hadde trent begge de populære stilartene innen karate fra Okinawa på den tiden: Shorei-ryu og Shorin-ryu. Etter flere års studier av begge stilratene oppnådde Funakoshi en ny forståelse av kampsport, og en ny og enklere stil ble introdusert. Denne stilarten kombinerte elementer fra Shorei og Shorin. Funakoshi kombinerte elementer og modifiserte stilartene til sin egen, selv om han aldri gav stilen noe navn, kjent bare som «karate». Karaten som han overførte til sine studenter reflekterer forandringene i kunsten av Ankou Itosu, inkludert Heian og Pinan kataseriene. Funakoshi forandret selv navnene på de kata han inkluderte i sitt system for å gjøre de «fremmede» Okinawiske navnene mer forståelig for det nasjonalistiske Japanske fastlandet.
Shotokan ble etterhvert navnet på den stilarten som Funakoshis elever videreførte. Mot slutten av sitt liv skrev han selvbiografien «Karate-Do My Way of Life», der han vektlegger viktigheten av å videreføre shotokan, både til kommende generasjoner og til andre land og verdensdeler.
Han hadde 16 utvalgte kata (treningsformer) med seg til Japan. Disse kunne man bruke et helt liv på å mestre fullstendig. Effekten på psykisk stress og graden av referanse til realistisk selvforsvar var de viktigste kriteriene i valget av disse 16. De skulle også reflektere at karate var en kunst, ikke en sport. For Funakoshi var det kata som var karate.
BESKRIVELSE
Trening deles normalt inn i tre seksjoner: Kihon eller «grunnleggende teknikker», kumite eller «sparring/kamp», og kata (mønster eller system av teknikker). Shotokanteknikker i kihon og kata er karakterisert av dype, lange stillinger som gir stabilitet, kraftige bevegelser og hjelper til med å styrke bena. Styrke og kraft er ofte karakteristiske istedet for saktere, mer flytende bevegelser. Kumite teknikker speiler disse stillingene og bevegelsene på grunnleggende nivå, men utvikler seg til mer «frie» og fleksible teknikker på høyere nivå. Det er sagt at Funakoshi syns de tradisjonelle kampsportene (som sumo, jujutsu og kenjutsu) var for fokusert på kamp, derfor la han mer fokus på helse, pust, utløse energi og enestående kontroll over kropp og sinn. Shotokan kan regnes som en hard og «ekstern» kampsport.
GRADERING
Les mer om gradering hos JKA: gradering
Rundt 1920 tallet implementerte Funakoshi KuY/Dan systemet sammen med keikogi som var utviklet av judoens grunnlegger Kano Jigoro. Dette systemet brukte fargede belter som en indikasjon på rang. Opprinnelig hadde karate bare 3 obi (belte) farger. Hvit, brunt og svart, med flere ranger innen hver farge.
De første «shodan» (初段) rangene utdelt av Funakoshi i karate ble gitt til Tokuda, Otsuke, Akiba, Shmizu, Hirose, Gima og Kasuya 10 April 1924
De fleste skoler bruker Kuy/Dan systemer, men har lagt til andre farger. Det mest vanlige brukt av JKA og de fleste andre store internasjonale shotokan organisasjoner er gitt under, selv om andre varianter eksisterer.
- 9 kyu – Oransje
- 8 kyu – Rødt
- 7 kyu – Gult
- 6 kyu – Grønt
- 5 kyu – Blått
- 4 kyu – Blått
- 3 kyu – Brunt
- 2 kyu – Brunt
- 1 kyu – Brunt
- første dan og over – Svart
KIHON (Grunnteknikk)
Denne delen består av grunnleggende trening, hvor man lærer de grunnleggende spark -og slagteknikkene. Disse repeteres og terpes, slik at de stadig blir bedre og mer naturlige. Man trener både på enkeltteknikker og teknikker satt sammen i kombinasjoner. God basic er grunnsteinen for videre utvikling i kata og kumite.
KATA
Kata er selve hjertet i de fleste karate systemene, selve arven fra “gamledager”. En kata består av en rekke teknikker og bevegelser, satt sammen i et fast mønster. Antallet teknikker varierer fra et tyvetalls til 50-60 teknikker, forskjellig fra kata til kata. De fleste teknikkene er kamuflerte selvforsvarsteknikker. I karate regner man vanligvis med 26 kataer. Kataene kan sammenlignes med en database, hvor all informasjon ligger lagret. Denne informasjonen er alt fra enkle selvforsvars-teknikker til mer avanserte detaljer og ideer. Det er vanskelig å si med sikkerhet når de forskjellige kataene oppstod, men man vet med sikkerhet at noen av dem stammer tilbake til 1600-tallet. Det har også blitt hevdet at noen strekker seg tilbake til Kina og Shaolin-tempelet.Teknisk Kata info
Lær deg hvor mange teknikker og hvor kiai i hver kata er
KUMITE
Kumite er kampdelen i karate. Man lærer å kontrollere teknikkene sine til en slik grad at man stopper slaget idet man berører motstanderen. Dette krever selvfølgelig god kontroll og beherskelse, og det er en av grunnene til at kihon (basic) er så viktig. Man begynner kumite-trening først med avtalte teknikker og går gradvis videre til fri sparring.