DOJO ETIKKETE
- Det skal være ro i dojoens forgang. Høylytt prat skal foregå i garderobene eller i oppholdsrommet.
- Eleven skal alltid bukke ved inngang og utgang fra dojo. Bukking skal foregå mot shomen (frontveggen i salen). Dersom det er en instruktør (Dan-gradert) eller en utøver med høyre grad enn instruktøren tilstede, skal bukket rettes mot ham/henne. Bukket utføres i stillingen musubi dachi.
- Når tidspunktet for treningsstart er kommet, skal den høyest graderte utøveren ta ansvar for å stille opp resten av elevene. Elevene stiller opp på rekker med 4 i bredden. Personen med høyeste grad (dersom det er flere med samme grad, regnes den eldste som senior utøver) stiller på første rekke ytterst til høyre med fronten vendt mot shomen (frontveggen). Dersom instruktøren ikke ankommer lokalet tidsnok, skal den høyest graderte eleven ta ansvar for å starte oppvarmingen – eventuelt gjennomføre treningsøkten dersom instruktøren uteblir.
- Kommer man for sent til trening, skal en sette seg i seiza rett innenfor inngangen til dojoen. Eleven som er for sen, skal på ingen måte prøve å tilkalle oppmerksomhet – vent til instruktøren gir tegn til at man kan slutte seg til treningen. Man skal da bukke mot instruktøren fra seiza. Uansett grad, stiller man seg da i bakerste rad og venter til det blir et naturlig stopp i treningen slik at man kan slutte seg til rekken man hører til i forhold til egen beltegrad. Husk at ved å komme for sent til treningen, skaper dette uro og kan forstyrre konsentrasjonen til de øvrige elevene – prøv heller å være tidlig ute slik at du kan forberede deg best mulig til treningsøkten. Føler du behov for å forklare instruktøren hvorfor du var for sen til treningen, så vent med dette til etter treningen.
- Antrekk: Elevene skal alltid være korrekt antrukket ved ankomst dojo. Gi skal være foldet riktig og beltet skal være knyttet på korrekt måte. Er gi’en for stor og må brettes, skal den brettes innover. Gi skal aldri ha annet enn klubb- og/eller stilartslogo påsydd. Andre emblem eller loger skal klareres med hovedinstruktør før det brukes under trening. Må du rette eller ordne på gi’en under treningsøkten, vend deg vekk fra shomen og instruktøren. Gjør rettelsene så hurtig og diskret som mulig og vend så tilbake på plass.
- Renslighet: Man skal møte opp på trening med ren gi. Neglene på fingre og tær skal være klippet ned slik at riftskader unngås. Føttene må holdes ren slik at vi unngår spredning av f.eks. fotsopp. I tillegg må eventuelle åpne sår på føttene tapes eller plastres.
- Ringer, øredobber, halskjeder, piercing o.l. skal ikke bæres under trening. Dette bl.a. for å unngå skader.
- Gjesping (åpenlyst/høylytt) skal ikke forekomme.
- Man skal ikke lene seg opp etter veggene i dojoen.
- Når to eller flere elever går sammen for å trene skal det alltid utføres et bukk mot hverandre. Bukket representerer høflighet og respekt for hverandre. Skulle en utøver miste besinnelsen under treningen, skal hun/ham ta ansvar for dette selv og be sensei/sempai om tillatelse til å forlate treningen.
- Under trening skal det ikke forekomme prating mellom elevene. Må det prates, skal dette skje i korte, presise meldinger mellom elevene. Samtalen skal da være treningsrelatert og foregå lavmælt slik at det ikke forstyrrer sensei/sempai eller de andre elevene. Det må strebes etter å holde fokus på treningsøvelsene! · Når sensei/sempai prater og viser/forklarer under instruksjonen, skal det ikke prates blant elevene.
- Når sensei/sempai prater og viser/forklarer under instruksjonen, skal elevene uoppfordret innta stillingen musubi dachi eller sitte i seiza. NB! Dette gjelder naturligvis ikke dersom man er midt i en teknikk/sekvens og instruktøren kort stopper opp for å vise/forklare.
- Ønsker eleven sensei/sempai sin oppmerksomhet, skal han/hun løfte opp en arm og si:”Oss, sensei (sempai)!” Avvent så til du får ordet. Det skal ikke ytres ord som “Hei!” “Du!”…
- Dersom en elev må gå før den ordinære treningstiden er over, skal han/hun spørre sensei/sempai om dette i forkant av treningsstart. Naturlige ærend på WC skal så langt det er mulig gjøres i for- og etterkant av treningen.
- Under treningen er vi alle ansvarlige for egne handlinger. Dersom man føler at man ikke har kontroll over eventuelle situasjoner som oppstår i dojoen, skal sensei/sempai gjøres oppmerksom på dette. Eksempel på dette kan være under frikamp hvor den ene partneren ikke virker å ha kontroll over teknikkene sine, hvorpå den andre eleven føler seg utrygg i situasjonen.
- I løpet av treningsøkten er det viktig å holde fokus på det som skjer i dojo’en. Teknikker skal kun utføres på kommando fra sensei/sempai og det må ikke utøves teknikker som går utover sensei/sempai sin kommando. Klør du i hodet…..svir det i beina når du står i en dyp stilling….osv. så la vær å gjøre noe med det før du hører kommandoen “naore”. Kun ved denne kommandoen kan du slappe av. Dette gir deg som karate-elev en mental og fysisk trening som har en enormt stor verdi for den videre utviklingen av din personlige karaktér. Hver gang du gjennomfører en treningsøkt etter disse retningslinjene, vil du ha vunnet en seier over deg selv og dine egne mentale grenser.
- Dersom skader oppstår under trening, er det instruktøren sitt hovedansvar å iverksette korrekte tiltak for forebygging/behandling av skaden som har oppstått. Er skaden alvorlig, skal øvrige elever umiddelbart stoppe treningen og gi arbeidsro for instruktøren og den skadde. Dersom noen av elevene innehar relevante kunnskaper (f.eks. lege, sykepleier etc.) i forhold til situasjonen som har oppstått, skal vedkommende informere instruktøren og evt. ta over som ansvarlig på skadestedet. Instruktøren vi gi de øvrige elevene på treningen informasjon om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Eksempelvis vil noen kunne få oppgave å kjøre den skadde personen til legevakt e.l.For de fleste “utenforstående” vil dojo-etiketten virke veldig militær, strikt, unødvendig osv. En slik oppfatning forsterkes også ved at karate-elever kan bli gitt en straff i form av f.eks. armhevninger ved brudd på disse reglene. Det er i første omgang viktig å forstå at denne straffen ikke gis fordi instruktøren liker å se en elev slite seg gjennom x-antall armhevninger, men faktisk så gir instruktøren denne “straffen” til elevens eget beste… Noe av det viktigste vi har i Karate-do er nemlig reglene for hvordan vi oppfører oss i en dojo. Disse reglene er ikke ment for at instruktøren skal ha “lydige disipler” som han eller hun kan herse rundt med etter eget ønske, men derimot så er reglene et verktøy til utvikling av vår personlige karaktér hvor stikkord er selvdisiplin, respekt, høflighet, årvåkenhet, utholdenhet m.v. Unngår du å følge disse reglene vil du svikte ånden og kjernen i karate-do, din instruktør, dine med-elever og kanskje aller mest – deg selv… Klarer du derimot å følge disse reglene, vil du over tid oppleve en mental utvikling som igjen vil gi deg en gevinst både som elev innenfor karatetreningen, og ikke minst i form av verdier du kan bringe med deg videre utenfor dojo’en og inn i hverdagen i samfunnet generelt.
Takk til Bjørgvins karateklubb for at vi får låne deres selvskrevne Dojo-etikette!
Dojo Kun
Japansk
Hitotsu. Jinkaku Kansei ni Tsutomuro Koto.
Hitotsu. Makoto no Michi wo Mamoru Koto.
Hitotsu. Doryoku no Seishin o Yashinau Koto.
Hitotsu. Reigi o Omonzuru Koto.
Hitotsu. Kekki no Yu o Imashimuru Koto.
Norsk
Perfeksjoner din karakter.
Vær trofast.
Vær utholden.
Respekter hverandre.
Unngå voldelig oppførse.